Etter kristus
finansieres av
folk som gir

Gi med kort

GI fast

Send “agave ekr” til 2434 eller en epost til sa@etterkristus.no så tar vi kontakt og setter opp en avtalegiro. (Faste givere får skattefradrag for inntil 25.000 kr i året) 

Gi med vipps

Send valgt sum til 19421.

Gi med sms

Gi 200 kr: Send “agave 200” til 2434. 

Gi i nettbank 

Kontonummer: 9053 05 22333.
Merk betalingen med «Gave til Etter Kristus» 


Gi fokus:

Snakk om E.Kr, be for E.Kr.

Gi tid:

Bli med på en jesusdojo, start en E.Kr-gruppe, arranger din egen jesusdojo.

«Etter Kristus er et viktig bidrag til fornyelse i vår kirke, en invitasjon til en jordnær og himmelvendt vandring i fotsporene til Mesteren fra Nasaret. Jeg har forventning til det som kan skje gjennom denne bevegelsen». 

- Biskop Ole Christian Kvarme

 

Faste for selfie-generasjonen!

Faste for selfie-generasjonen!

Kronikk publisert i VG 1. mars 2017.

Kirkens fastetid er i gang. For folk flest er den opplysningen like interessant som årskonferansen til norske tannteknikere. Dessverre, for her er det mye å hente for alle.

Det hjelper fint lite om Gud er her hvis ikke du er det

Faste misforstås ofte som øvelser for å komme nærmere Gud. Det er feil. Vi kommer ikke nærmere Gud uansett hva vi gjør av godt, på samme måte som vi ikke kommer et hakk lenger unna Gud uansett hva vi måtte finne på av bøll. Monoteismens logikk er at Gud er udelt tilstede overalt, like nær på et bønnemøte som i en ateistisk studiesirkel, like nær Trump som Kim Jong-un som Knut Arild Hareide. Men det hjelper fint lite om Gud er her hvis ikke du er det. Og det er her våre digitale duppeditter kommer inn i bildet.

Foto: Erlend Berge

Foto: Erlend Berge

Filosofen og forfatteren Henry David Thoreau traff spikeren på hode, allerede for nesten 200 år siden, da han kommenterte farene med den eskalerende kommunikasjonsflommen, den gang telegrafen var siste skrik: «Du kan være sikker på at den stakkaren som går ut av postkontoret med flest brev, stolt av sine omfattende korrespondanser, ikke har hørt fra seg selv på lang tid». Faste handler om å si nei til umiddelbare behov, for å øve seg i å sette andre høyere enn seg selv.

«Du kan være sikker på at den stakkaren som går ut av postkontoret med flest brev, stolt av sine omfattende korrespondanser, ikke har hørt fra seg selv på lang tid»
— Henry David Thoreau (1817-1862)

Jeg er ikke av typen som mener at alt var bedre før, at digital sosialisering har mindre verdi enn møter ansikt til ansikt. Men der vi for lengst har lært oss behovet for analog tilbaketrekking, tar vi med oss digitale folkemengder inn på soverommet.

Se for deg at du befinner deg i et gigantisk rom, et rom så stort at det er plass til én milliard mennesker der. Allikevel er rommet designet så briljant at hvem som helst når som helst og fra hvor som helst kan prikke deg på skuldra. Og det er akkurat det som skjer. Noen spør deg om et eller annet, og forventer er raskt svar. Andre vil selge deg noe. Noen vil vise deg et bilde de akkurat har tatt eller fortelle at de skal spise fersk fisk til middag, mens andre igjen ber deg se et videoklipp eller lese en artikkel. Én ting har de alle til felles: De vil ha litt av tiden din, litt av oppmerksomheten din. Slik beskriver William Powers den påkoblede dupeditten den i boken Hamlet's BlackBerry: Building a Good Life in the Digital Age.

For noen år tilbake stod det i VG-artikkelen «Slik påvirker smarttelefonene livene våre»: «Teknologiske hjelpemidler som tidligere ville fylt en hel campingvogn, får vi nå plass til i lommen. Tenk deg hvis vi skulle dratt med oss hustelefonen bort til spisebordet, hentet stereoanlegget, fotografiapparatet, platesamlingen, VHS-spilleren og fjernsynet - før vi til slutt hentet ned kalenderen fra kjøkkenveggen». Ingen ville tillatt det, så hvorfor gjør vi det så lenge alt dette blir lite nok til å få plass ved siden av tallerkenen? Svaret for min del er at det bare har blitt sånn. Valgfrihetens onde tvilling er beslutningsvegringen, og så lenge vi ikke selv tar bevisste valg, vil samfunnet ta valgene for oss.

Om abstinensene kommer er det et tegn på at det var på høy tid

Fastetiden kan være en gyllen mulighet for å fordumme smarttelefonene, fjerne apper for sosiale medier, e-poster og internett. Om abstinensene kommer er det et tegn på at det var på høy tid. Mennesket er et sosialt vesen, som alltid vil søke utover, mot andre, det er både naturlig og godt. Men det er reisen tilbake til oss selv, til tiden for ettertanke og refleksjon, som gir det ytre livet verdi og mening. Her er Jesus et godt eksempel. Det ene øyeblikket talte han til tusenvis, det neste trakk han seg tilbake og ba disiplene sine om å «bli med og hvil dere litt».

Fastetiden begynner med askeonsdag og budskapet «Kom i hu, menneske at du er støv, og skal vende tilbake til støv – vend om og tro på evangeliet!» Det budskapet har i alle fall ikke blitt mindre relevant med selfie-generasjonen.

Lavprisretreat i palmehelgen

Lavprisretreat i palmehelgen

Fransis av Assisi  av G.K. Chesterton

Fransis av Assisi av G.K. Chesterton

0